Øystein Tveite, Rådgiver Helsedirektoratet



Livet går jo videre!




Et hjerteinfarkt er jo ikke så uvanlig, men det er ikke like vanlig å få det så tidlig som i

30- eller 40-åra. Som dere selv antyder så kan det vel godt tenkes at

dette skjedde fordi dere ikke tok spesielt godt

vare på verken hjertet eller resten av kroppen. Men skyhøyt arvelig

kolesterol hjelper ikke det heller, og dessuten er uflaks fortsatt en

faktor man må regne inn. Og når det først har skjedd er jo det eneste

interessante hvordan man forholder seg til det.




Men kanskje er det at dere fikk dette mens dere er såpass unge en årsak til at dere håndterer

situasjonen så bra? Dere ser jo ut til å ha vært aldeles klar over alle

de tingene som både vi og dere vet krymper sannsynligheten

for et langt liv uten særlig bekymringer og sykdom. Problemet med

burger, røyk og sofa er jo at man ikke kjenner det der og da at dette

ikke er bra. Tvert imot - kroppen sender jo signalstoffer rundt i blodet

som forteller at dette er kjempegreier - den siggen

var jo akkurat det jeg trengte nå! Så noen ganger må det kanskje en

skikkelig nesestyver til for at man skal ta tak?




Og det ser det definitivt ut som dere har gjort - når jeg leser bloggen ser det ut til

at dere tenker at dette ikke skal begrense dere i framtida - og at dette

er starten på et nytt og kanskje også litt bedre liv.

Dere går inn i dette med liv og lyst og en misunnelsesverdig positiv

innstilling. Det er ingen selvfølge - dere har helt sikkert lært av LHL

at angst og bekymringer er vanlige ettervirkninger etter infarkt. Det

som er kjedelig er at folk da ofte ikke tør å

gjøre det dere gjør nå, som er nettopp det som kan bidra til at dere

holder dere friske og kan leve mange år uten at infarktet påvirker dere

særlig mye mer enn litt hyppigere besøk på apoteket. Nettopp derfor er

såkalt likemannsarbeid gull verdt, og det er

jo ikke mer hokuspokus enn at man får treffe folk som har opplevd

omtrent det samme som deg. Da kan flere lære å håndtere alt som følger

av denne nye livssituasjonen - og kanskje unngå å gjøre de samme

"feilene" som andre har gjort før dem. Jeg spår at dere

blir "likemenn" og gode støttespillere for andre som får seg en smell.

Og jeg spår at dere får en knakende fin tur til Brighton, man at dere

også går på noen flere smeller underveis. Og jeg er nesten helt sikker

på at dere framover blir sprekere og tar litt

bedre vare på det hjertet dere fortsatt har, og at dere får et litt

rikere og mer innholdsrikt liv enn hva det var før smellen.




God tur og lykke til!




NB. Om motivasjonen svikter og dere får noen tunge dager: sjekk

Bare du for "nødhjelp" til å holde motet oppe😊




Hilsen Øystein Tveite, Rådgiver i Helsedirektoratet

Copyright @ All Rights Reserved